Hjernen vår og våre tankemønstre

Hjernen vår er nevroplastisk, som betyr at den er formbar hele livet. Tanker, følelser og vaner lager små “stier” i hjernen. Jo oftere vi tenker eller gjør noe, jo sterkere blir den stien. Derfor kan gamle mønstre føles automatiske — som bekymring, stress eller selvkritikk. Kronisk smerte kan også være nevroplastisk.

Men det fine er at hjernen også kan lære nye veier. Når vi øver på å stoppe opp, puste, være til stede og møte oss selv med mer ro og bevissthet, så bygger vi gradvis nye forbindelser i hjernen.

«Tenk deg en sti i skogen. Den stien du går hver dag blir tydelig og lett å følge. Slik er det med tankemønstre også. Hvis du alltid går inn i stress eller uro, blir den stien veldig sterk. Men hver gang du velger å puste rolig, lande i kroppen eller møte deg selv annerledes, begynner du å lage en ny sti. I starten er den svak og uvant, men jo oftere du går den, jo tydeligere blir den.»

I yogaen så er ikke det bare øvelser for kroppen vi fokuserer på. Men det er helthelten- Vi trener også nervesystemet og hjernen til å finne mer ro, tilstedeværelse og trygghet.

Et eksempel kan være at man automatisk begynner å tenke “jeg rekker aldri alt” eller “jeg er ikke flink nok” når man kjenner stress. Kanskje har hjernen gått den samme stien i mange år, så reaksjonen kommer nesten før man rekker å merke det selv. Kroppen strammer seg, pusten blir høyere, skuldrene løfter seg.

Men når vi blir bevisste, kan vi begynne å stoppe opp og velge annerledes. Kanskje man legger merke til tanken, tar noen rolige pust og sier til seg selv: “Akkurat nå er jeg trygg. Jeg kan ta én ting av gangen.

Jo flere ganger man gjør det, jo mer trener man hjernen til å reagere på en ny måte. Den gamle stien blir svakere, og den nye blir sterkere.

Det er litt som å alltid gripe mobilen med en gang man kjenner uro eller stillhet. Det blir et automatisk mønster. Men hvis man i stedet stopper opp, kjenner føttene mot gulvet og tar tre rolige pust, så trener man hjernen til å tåle mer uro eller stillhet uten å flykte fra den.

Så begynner man etterhvert å legge merke til at noe har endret seg. At man forholder seg annerledes til ting, får mindre uro og at det er helt greit å kjenne på det man gjør uten at det skaper så voldsomme reaksjoner i kroppen som før.

Er du klar for å tråkke opp nye stier?

Jeg går gjerne veien sammen med deg! En til En timer er fine for å kartlegge og lage nye rutiner

Main